Se for seg følgende scenario: Revygruppa "Humør" gjør en kjempeforestilling, og spesielt monologen Gøy, blir en stor suksess. Bedrifter ønsker å få Gøy fremført på julebord og seminarer og skuespilleren tar på seg oppdrag påfølgende sesong. Skuespilleren blir etterspurt, tjener penger på revynummeret Gøy og får mye omtale i media. Tekstforfatteren eller revygruppa blir ikke nevnt.

Rettighetsbrosjyren og åndsverkloven

Mange grupper henvender seg til Norsk Revyfaglig Senter og HATS med spørsmål om hvordan man skal håndtere rettighetsspørsmål i forhold til tekst og bruken av revynummer. Den som skaper et åndsverk har opphavsrett i verket, står det i Åndsverkloven §1, denne loven gjelder også for åndsverk skapt i det frivillige revyfeltet. Norsk Revyfaglig Senter har utviklet en egen rettighetsbrosjyre for revyfolk, som er ment å virke oppklarende på spørsmål vedrørende tekstrettigheter og plagiatavklaringer. Brosjyren kan du laste ned fra https://revy.no/revytips/ 

Lag egne kjøreregler i fredstid

Det er lett å overse problemer som kan oppstå i en hektisk produksjonstid, som for eksempel rettigheter og hva som skal skje i etterkant av forestillingene. Men sett at revynummerne virkelig slår an, og nummerne blir etterspurt - hva gjør revygruppa da? Dette er viktig å avklare på forhånd, og ikke når situasjonen er der. På denne måten unngår man ufred blant revyvenner. Når revygruppa har en produksjon så vær nøye med å avklare hvem som er rettighetshaver til tekstene. Det er lettere å avklare dette i forkant, enn i etterkant. En tekstforfatter eier sitt åndsverk. Det anbefales å gjøre avtaler med tekstforfatter om etterbruk. Hvis det er en skrivegruppe eller hele gruppa som har skrevet teksten, er det naturlig at gruppa blir kreditert. Da er det lurt at det fattes et styrevedtak på hva som skal skje med tekstene i etterkant. Det er naturlig at tekstene lånes ut fra laget, mot et honorar, hvis noen skal tjene penger på revynummeret. Hvis det er en i gruppa som har skrevet teksten, skal tekstforfatter nevnes. Hvis andre har kommet med idéen, er det en god gest å kreditere idéhaveren, men rettigheten har tekstforfatteren. 

Andres tekst og idé

Når du låner en tekst skal alltid tekstforfatteren krediteres. Bruken og omfang må også være avklart med tekstforfatter på forhånd. Hvis det ikke står tekstforfatter - bør du henvende deg til leder i revylaget som har laget nummeret. Lag gjerne en skriftlig avtale, da slipper man problemer i etterkant. De færreste av oss er originaler. Ingen eier en idé, det er lov å bruke en idé, og gjøre den om til noe eget. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Det er likevel en god skikk og kreditere idéhaveren. For eksempel at man skriver "Basert på en ide etter...". Dette gjelder også for ting man ser på TV eller YouTube.

Tekstbanken

Norsk Revyfaglig senter låner ut flere hundre tekster fra revyforfattere, der 75 % av honoraret går direkte til tekstforfatter: https://revy.no/tekstbanken/

Av: Hanne Vilja Sagmo, Norsk Revyfaglig Senter

Teksten ble første gang publisert i HATS Magasinet No 2/2012