Dette skriver FRI KUNST på sine hjemmesider

Målet var å samle det norske kunst- og kulturlivet i solidaritet med truede og forfulgte kunstnere internasjonalt. Når vi nå opplever at kunstnere i Norge blir truet og hetset på grunn av sitt virke som kunstnere kan vi ikke sitte stille. Vi ønsker ikke å gi en plattform til stemmer som bruker sin makt til å begrense kunstneres frihet og som gjør det vanskeligere å være kunstner. 

Så hva har våre folk opplevd:

Asylrevyen og Skøy har ikke bare en gang, men to ganger opplevd at deres verk har stått i stormen. Den ene gangen sensurert på en festival. Og den andre gangen gikk nåværende kulturminister hardt ut å mente de ikke eide folkeskikk.
To aktører i Senja kommune, fikk beskjed av en bank at deres prosjekt var "for politisk" for å få støtte.
Og ser vi sørover så ble Stovenerrevyen utsatt for sterk kritikk av folk som kun hadde sett bilder fra forestillingen. 

Det vi ikke snakker om er den makt som vi som forvalter offentlige midler eller er i organisasjoner som har offentlig støtte sitter med. Og der byråkratisk regelverk og mangel på å identifisere behov hos kunstnere i det frivillige feltet har er med på å hindre fri kunst. Styret i HATS har sendt brev til kulturministeren, med bekymring om at støtteordningene fungerer ikke for våre medlemmer. Så hvor får veien videre? 

Med hilsen 
Irene Nordhaug Hansen

"Søknaden fra Seniorrevyen til Kulturfondet klarte vi å få avgårde, dog litt ufullstendig. Men
det er alltid håp i hengende byråkratisnører, ihvertfall er det lov å søke. Vi rakk dessverre ikke
å søke for Tromsø dukketeater (i denne omgang) fordi vi har slitt med å få opprettet konto i DNB.
Banken er stengt, men vi fikk tak i et skjema (digitalt) på 16 sider som er fylt ut. Men det mangler
ei underskrift fra en av styremedlemmene (sign. digitalt via ALTINN må vite). Vi skulle jo bare søke om
få å opprette en vanlig bankkonto, og det viste seg å være omtrent like vanskelig som å be om
å få låne nøkkelen til hvelvet i Norges Bank" 

" Vi i styret ønsker å skape noe her i lokalsamfunnet vårt hvor unge, voksne og eldre amatører står på scenen med hjelp av noen profesjonelle krefter, da er det lite hensiktsmessig å bruke kapasiteten fra å tenke helhetllig til å hakke arbeidet vårt i små biter for at det skal passe for de som sitter på pengesekkene. Det gidder iallefall ikke jeg. Da går jeg heller rundt å tigg på dørene, da treffer jeg iallefall folk!"

" Terskelen senkes for søkere. Kanskje er det på tide å ta fram noe av intensjonene i begrepene som kulturministere har brukt i denne regjering "maktspredning" og "regional styring" - og se om vi kan få midler ut til kunstproduksjon og ikke bygge opp nye administrative enheter" 

" Det beste er om det er løpende søknadsfrist. Alternativt er minst to søknadsfrister om høsten, om vinteren og vårsemesteret" 

"Det koster det samme for distrikt Norge som for en By som har mye bedre publikumsgrunnlag"

"Ordningene må ikke være komplisere. Mange utlysninger er for spesifikke, vi orker ikke følge pengene men vil heller sette opp det vi har lyst til - og det er å gjøre humor lokalt."

" Syns voksenopplæringsmidler er svært krevende å søke og størrelsen på støttebeløpet omtrent ikke tilsvarer arbeidet vi legger ned. Frifond er vanskelig fordi de er så kontrollerende - føler vi gjør alt feil i kontakt med de. Velger å la være å søke"