Tekst: Utdrag fra Sigrún Valbergsdóttir foredrag: Når amatørteater er best på Nordisk Amatørteaterråds konferanse på Island 11. -14. nov 2008.
Teatergruppa Hugleikur startet for 25 år siden. Ideen til gruppa ble født i baksetet på en jeep i Nordlandet på Island. Noen kvinner på reise, bosatt i Reykjavik, syntes det var urettferdig at det ikke fantes noen amatørteatergruppe i Reykjavik for vanlige, voksne mennesker, slik som det fantes alle andre steder rundt om i landet. Da kvinnene kom tilbake til hovedstaden etter turen, samlet de sammen venner og bekjente - kjente kulturmennesker, spesialister og doktorer på alle mulige områder - og startet opp. Det første stykket de framførte var et urgammelt islandsk stykke, Frierirejsen, som ikke hadde blitt spilt på hundre år. De framførte det bare en gang, i all hemmelighet, for en liten håndplukket gruppe som bestod av venner og bekjente. En mer amatørmessig og tarvelig forestilling hadde ikke sett scenens lys på Island før! Suffløren spilte hovedrollen. Den unge elsker og frier ble spilt av en professor midt i 60 årene. Parykker falt av midt i de mest følsomme scenene. Men det merkelige hendte; tarveligheten ble så uendelig morsom og fikk en selvstendig, nesten estetisk verdi. Neste prosjekt etter Frierirejsen ble den gode gamle Skugga-Sveinn. Stykket ble videreutviklet - eller med andre ord; deformert. Lederen blant de fredløse i fjellene var ikke en mann, men en kvinne, Skugga-Bjørg. Sammen med henne opp i fjellene var ikke lenger Ketil den grelle, men Katla den grelle. Nesten alle rollene i stykket ble vendt om, og til slutt ble det en utrolig humoristisk forestilling. Forestillingen ble en kultforestilling i Reykjavik. En must see.
Amatørteater er best når det ikke prøver å være en kopi av det profesjonelle teateret
Ved å bearbeide kulturarven uten høytidelighet, slik Hugleikur har gjort i sine teaterstykker, har de også gitt innholdet en helt ny referanse. Ingen ting er hellig og alt kan vendes om. Nonchalant. Dette er samtidig originalt og enkelt, nåtiden smyger inn i fortiden. Denne måten å skape teater på har blitt til en spesiell stil som har fått sitt navn etter gruppa og heter hugleikska. En hel konferanse har blitt avholdt om temaet hugleikska, hvor formålet var å definere begrepet og stilen.
Hugleikur har fortsatt med å eksperimentere innen teateret. De har iscenesatt nye islandske skuespill, ofte flere stykker i året, gjennom 25 år. De har ikke bare satt opp teaterstykker, men også operetter og operaer. Fellesnevneren for alle stykkene er at de alltid har blitt skrevet eller bearbeidet av gruppas medlemmer.
Sammensettingen av gruppa er interessant. Teaterguppa har lyktes i å tiltrekke seg nye medlemmer og gjennom det utvikles de hele tiden. -For mange vil delta i dette berømte selskapet. Mange av de som søker som medlemmer til Hugleikur er amatørteaterfolk som har startet i amatørteatergrupper rundt om i landet og som siden har flyttet til Reykjavik. Teatergruppa har også hatt en spesiell tiltrekningskraft ikke bare for talenter som kan synge, spille teater eller instrumenter, men også dramaturgiske talenter og folk som kan skrive. Dette har igjen ført til at Hugleikur har oppfostret minst tjue nye profesjonelle dramatikere, som igjen har skrevet for det profesjonelle teateret og radioteateret på Island. Hugleikur har alltid vært meget dyktige til å sende sine medlemmer til Bandalags teaterskole, og har gitt medlemmene finansiell støtte til det. Bandalags teaterskole er en 10 dagers teaterskole som arrangeres i juni i perfekt isolasjon under midnattsolen på Nordlandet.
Musikken har stor betydning i Hugleikurs produksjoner og de har innført faglig arbeid på høyeste nivå i musikkframstilling. Det er av stor betydning at en av Islands mest kjente operasangerinner og musikkpedagoger ble medlem av gruppa fordi hun hadde lyst til å spille og skrive.
Fra stykket Ár og öld av Þórunn Guðmundsdóttir. Skuespillere er Rósa Björg Ásgeirsdóttir og Jón Geir Jóhannsson. Hugleikur spilte stykket vinteren 2008-09, og regissør var Þorgeir Tryggvason. Foto: Hugleikur
Hugleikur har sitt eget lokale for øvelser og kursvirksomhet. Men spillestedene kan være rundt omkring i byen. Det skifter litt fra år til år, hvor de setter opp årets største produksjon, men gruppa har god kontakt med publikum som alltid klarer å finne fram til spillestedene. I de seneste årene har de spilt regelmessig flere ganger i året på Nationaltheatrets kjellerscene. Her har de spilt småstykker som er skrevet og framført av gruppa selv. Hugleikur har lyktes med å overleve som amatørteater i Reykjavik ved siden av Nationalteatret, Borgarleikhùs og en hel masse frie profesjonelle teatergrupper. Dette har de klart fordi de har bygget opp sin egen stil og fordi de klarer å være i stadig utvikling. Derfor er de også enestående.
Hugleikur er en gruppe som har nådd veldig langt. De står for kreativitet, nytenkning og originalitet, noe som er en inspirasjonskilde for hele samfunnet. Selvfølgelig har ikke alle stykkene vært like gode, noen få har vært dårlige, men alt har vært originalt, og det er det som utgjør den store forskjellen.
Amatørteater er best når det ikke prøver å være en kopi av det profesjonelle teateret. Når det lykkes å skape noe som man ikke ser andre steder. Og når amatørteater har en levende kontakt med nåtiden, og bruker kulturarven til det. Når den kobler seg til framtiden igjennom fortiden. For slik når teateret til alle. Og slik blir det best…
Kommenter
Navn og e-post er påkrevd.