Historikk

I kampen for å danne Nord-Norges profesjonelle teater ble grunnsteinen for HATS lagt.
Siden 1954 har revy, teater og danseinteresserte sett nytten av å arbeide sammen.

I godt over 100 år før andre verdenskrig var det stor teater- og revyaktivitet i Nord-Norge, men ingen overbygning og landsdelsdekkende organisering av scenekunsten. På Magerøya i Finnmark hadde alle de små samfunnene revyaktivitet med både dans og teater rundt juletider. Dette var vanlig i de små samfunn i landsdelen hvor idretts- og ungdomslagene oftest sto som arrangører av revyene. Inntektene gikk gjerne til egne sportsanlegg eller til sosiale hjelpetiltak. Dette var en samfunnsaktivitet som var populær og hadde mange positive sider.

Hålogaland Teaterselskap

I vedtektene til Hålogaland Teaterselskap ble det understreket at det måtte stå en samlet kraft bak idéen om en profesjonalisering av teaterarbeidet i nord, og at teaterlag samt revyforeninger måtte være kjernen i dette.

Samfunnsbygging

Også i de små nordnorske byene var det stor teater- og revyaktivitet. Etterkrigstida skapte nye utfordringer for de kulturelt interesserte, og teaterentusiastene over hele landsdelen la ned et banebrytende arbeid i etterdønningene av krigen. Teaterlag ble dannet i Narvik, Tromsø, Harstad, Mo og Bodø, og revyaktiviteten ble igjen viktig i bygdesamfunnene. Selv i nedbrente Finnmark fikk de dannet teaterlag i 1948, Hammerfest Studiescene. I Kirkenes ble nybygget Malmklang oppført med stor scene.  

Pionerer i nord

Lars Berg

Lars Berg, forfatter, lærer, kulturentusiast og sosialist, forstod betydningen av god organisering. Han kjempet for både teater, teaterhus, språk og scenekunst. Berg hadde i flere år snakket om å få etablert et eget teater i landsdelen. Der skulle man fremføre landsdelens historier på nordnorske dialekter, og der skulle rollene gjerne spilles av landsdelens egne skuespillere. Lars Berg skrev brev og brukte sine politiske og kunstneriske venner i sentrale strøk som støttespillere i en kamp som varte i seks-syv år før etableringsmøtet ble en realitet. Her stod blant annet den verbale kampen mot Riksteatrets makt og innflytelse sentralt.

Offentlig ordskifte

Avisinnleggene og debattene var lange og til dels harde, men Bergs evne til avvæpning med poesi, med slagkraftige og gode argumenter, og ved hjelp av empati med teaterfolket førte ham stadig nærmere målet. Med en uuttømmelig kraft stod Berg på gjennom hele prosessen, og til slutt fikk han samlet en rekke kommuner fra landsdelen til et møte i Narvik 28. mars1954. Her ble Hålogaland Teaterselskap (HTS) stiftet. Begivenheten ble omtalt i alle media, og det kom inn hilsningstelegrammer fra mange kunstnere og teaterfolk.

Statlige til amatørlagene

Kampen sto mellom Riksteatrets syn om et tilbud til folket fra Oslo, og HTS sitt mål om et teater forankret i landsdelens egne idéer og verdier. Teaterutvalget som ble oppnevnt av staten i 1959 var negativ til opprettelsen av HTS, men politikerne var uenige og saken ble tatt opp på Stortinget. Lars Berg dro ned Oslo for å snakke fram saken, og etter lange møter med politikere fikk HTS endelig statlige bevilgning, og driften var sikret.  Vedtaket gikk ut på at midlene skulle disponeres av HTS, men skulle sikre driften av amatørteaterlagene. Dette kom teaterlagene, lag og foreninger til gode. Det styrket også landsdelens ry som foregangsaktør i kulturaktivitet. 

I 1970 blir Hålogaland Teater etablert og får statlig støtte, og blir Nord-Norges første profesjonelle teater. Tiden viste også at det var behov for en ren amatørteaterorganisasjon i landsdelen, og på årsmøtet til HTS på Kautokeino Turisthotell 27.-28. mars 1971 endres navnet til Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS).  

 

Teksten er basert på en artikkel av Jens Harald Eilertsen ble trykt i HATS magasinet 2015 og Bjørn Hall-Hofsøs bok "Nord Norsk Amatørteater gjennom 25 år".

Footer info

Personvern

Telefon: 77 67 90 30
E-post: post(at)hats.no

Besøksadresse:
Vestregata 48, Rådstua Teaterhus

Postadresse:
Postboks 1216, 9262 Tromsø.

Design Hipp Hurra
Nettløsning Ramsalt Lab